Skip to content
ATEX and IECEx hazardous area zone classification diagram

ATEX, IECEx og soneklassifisering for mobiltelefoner

Denne siden er en komplett guide til standarder for eksplosjonsvern, soneklassifisering og sertifiseringsordninger, og til hva de betyr for mobiltelefoner i eksplosjonsfarlige områder.


 

ATEX, IECEx og NEC: Hva er forskjellen?

Alt utstyr som brukes i et klassifisert eksplosjonsfarlig område, må være sertifisert etter en anerkjent ordning. Utfordringen er at det finnes tre store ordninger, hver med sitt eget virkeområde, sin egen geografi og sin egen juridiske tyngde. Å vite hvilken som gjelder for anlegget ditt, er første steg mot et riktig valg av mobile enheter.

ATEX er det europeiske regelverket, og det er obligatorisk. Det består av to direktiver: ATEX 114 (2014/34/EU) fastsetter hva produsentene må dokumentere før utstyr kan selges i EØS, mens ATEX 137 (1999/92/EF) pålegger virksomheten som driver anlegget, å klassifisere områdene og velge utstyr som passer til sonene. I Norge er direktivene gjennomført i FUSEX og FHOSEX, mens Storbritannia håndhever ATEX 137 gjennom DSEAR. Skal de ansatte ha med seg mobiltelefon inn i en klassifisert sone i Europa, må telefonen være ATEX-sertifisert.

IECEx er den internasjonale ordningen, bygget på standardserien IEC 60079. Den er frivillig, men bredt anerkjent. Ett sertifikat gjelder i flere markeder, og en åpen nettdatabase gjør at innkjøpere kan kontrollere påstandene selv. Virksomheter med drift i flere land slipper dermed å skaffe separat godkjente enheter for hvert enkelt land.

NEC og CEC gjelder for henholdsvis USA og Canada. Det tradisjonelle systemet bruker klasser og divisjoner (på engelsk) i stedet for soner: Class I gjelder brennbare gasser og Class II brennbart støv. Division 1 betyr at faren er til stede under normale forhold, mens Division 2 (på engelsk) betyr at den bare oppstår under unormale forhold. NEC-artiklene 505 og 506 innførte et sonebasert alternativ, men bruken avhenger fortsatt av godkjenning fra den lokale tilsynsmyndigheten (Authority Having Jurisdiction, AHJ). ATEX- eller IECEx-sertifisering alene oppfyller ikke kravene i Nord-Amerika (på engelsk).

Ordning Region Obligatorisk? Klassifiseringssystem Hvem den gjelder for
ATEX Europa (EØS) Ja Soner (0 / 1 / 2) Produsenter + virksomheter som driver anlegg
IECEx Internasjonal Nei Soner Produsenter
NEC / CEC USA / Canada Ja Klasser og divisjoner (soner via art. 505/506) Brukere og installatører av utstyr

 

For de fleste virksomheter med drift i Europa er ATEX minstekravet. For dem som opererer globalt, er en enhet med både ATEX- og IECEx-sertifisering det praktiske valget. Bruk i Nord-Amerika krever uansett egen NEC-godkjenning.

Vil du vite mer? Her er en full gjennomgang av ATEX, IECEx og NEC (på engelsk)


 

Sone 0, 1 og 2 forklart

Sertifiseringsordningene setter reglene. Soneklassifiseringen angir risikonivået i de fysiske omgivelsene. Før utstyr kan velges, må anlegget vurderes og områdene deles inn etter hvor ofte og hvor lenge en eksplosiv atmosfære kan ventes å være til stede.

Områder med gass og damp deles inn i sone 0, 1 og 2. Støvområder bruker et parallelt system med sone 20, 21 og 22. Logikken er den samme, det er bare typen fare som skiller dem.

Sone 0 – Eksplosiv atmosfære er til stede kontinuerlig eller i lange perioder under normal drift. Mer enn 1000 timer i året. Typisk eksempel: inne i en lagertank for drivstoff.

Sone 1 – Eksplosiv atmosfære kan ventes å oppstå under normal drift. Mellom 10 og 1000 timer i året. Dette er målestokken for seriøs sertifisering av industrielle enheter. Omfatter områder rundt pumpetetninger, fyllestasjoner, prøvetakingspunkter og lasteramper.

Sone 2 – Eksplosiv atmosfære er usannsynlig under normal drift og oppstår bare ved utstyrssvikt. Mindre enn 10 timer i året. Omfatter mesteparten av arealet i et industrianlegg, der farlige stoffer holdes inne i lukkede rør eller beholdere. Sammenligningen vår av sone 1 og sone 2 viser hva forskjellen betyr for telefoner og nettbrett.

I støvområder gjelder den samme logikken: sone 20 når støvskyen er til stede kontinuerlig, sone 21 når den oppstår av og til, og sone 22 når den er usannsynlig. Typiske eksempler er kornhåndtering, legemiddelproduksjon og trebearbeiding.

En enhet som er sertifisert for en sone med høyere risiko, kan alltid brukes i en sone med lavere risiko. En telefon for sone 1 kan brukes i sone 2. Det motsatte gjelder aldri. Merk også at sertifisering for gassoner ikke automatisk dekker støvsoner. En enhet som bare er merket med G, skal ikke brukes i støvområder uten tilsvarende D-sertifisering.

Når du ser en merking som sone 1/21, viser skråstreken at enheten er sertifisert for både gass- og støvvarianten av samme risikonivå. For anlegg med begge typer fare er sone 1/21 med IP68 den mest praktiske spesifikasjonen å standardisere på.

ATEX-soner - Xshielder

Vil du ha hele oversikten over ATEX-sonene? Les dette blogginnlegget (på engelsk)


 

Ex i, Ex d og Ex t: Slik blir enhetene sikre

Soneklassifiseringen forteller hvor en enhet kan brukes. Ex-beskyttelsesmetoden forteller hvordan sikkerheten oppnås. To enheter som begge er sertifisert for sone 1, kan bygge på helt ulike tekniske løsninger.

Ex i – Egensikkerhet. Begrenser den elektriske energien i enhetens kretser til et nivå som ikke kan antenne atmosfæren rundt, selv ved feil. Uten energi over tenngrensen finnes det ingen tennkilde. Dette er den mest brukte metoden i dedikerte egensikre håndsett. Det finnes tre nivåer: Ex ia tåler to samtidige feil (kreves i sone 0), Ex ib tåler én feil og er standarden for de fleste bruksområder i sone 1, mens Ex ic (på engelsk) bare dekker sone 2 og ikke har innebygd feiltoleranse.

Ex d – Eksplosjonssikker kapsling. Tar høyde for at en antennelse kan oppstå inne i enheten, og konstruerer kapslingen slik at den holdes inne. Presisjonsmaskinerte sammenføyninger danner flammespalter: Hvis gassene inne i kapslingen antennes, presses de ut gjennom trange spalter og kjøles ned til under tenntemperaturen før de når atmosfæren utenfor. Metoden er vanligst i sertifiserte deksler som gjør vanlige forbrukertelefoner egnet for eksplosjonsfarlige områder.

Ex t – Støvtett kapsling. Beskytter mot brennbart støv ved at kapslingen er så tett at støvet ikke når komponentene inni. De høyeste beskyttelsesnivåene krever minst IP6X. Uunnværlig for alle enheter som brukes i støvsoner.

Ex m – Innstøpning. Enkeltkomponenter, som oftest batteriet, støpes inn i en fast masse slik at atmosfæren ikke fysisk kan nå dem. Brukes gjerne sammen med Ex i fremfor som eneste metode. Ex mb er vanlig for litiumbatteripakker i telefoner for sone 1.

De fleste sertifiserte telefoner bygger på mer enn én metode. En typisk enhet kan bruke Ex i i hovedkretsene, Ex m for batteripakken og Ex t med IP68 mot støv. Den fullstendige merkingen viser alle metodene som er brukt i de ulike delene av enheten.

Vi har laget en egen guide som går i dybden på Ex-beskyttelsesmetodene. (på engelsk)


 

Gassgrupper, temperaturklasser og EPL

Sonegodkjenning og beskyttelsesmetode er nødvendig, men sier ikke om en enhet er trygg for akkurat de stoffene som finnes på anlegget ditt. Det er det gassgrupper, temperaturklasser og utstyrets beskyttelsesnivå (EPL) gir svar på.

Gassgrupper angir hvor lite energi som skal til for å antenne et stoff. Gruppe IIA omfatter gasser med lavere risiko, som propan. Gruppe IIB omfatter etylen og lignende forbindelser. Gruppe IIC (hydrogen og acetylen) er de mest lettantennelige gassene og stiller de strengeste kravene til konstruksjonen. En enhet som er godkjent for IIC, kan også brukes i IIB- og IIA-miljøer, mens en enhet for IIA ikke kan brukes der det finnes IIB- eller IIC-gasser. Håndterer virksomheten hydrogen i noen form, er IIC spesifikasjonen å standardisere på.

Gassgruppe Representativ gass Risikonivå
IIA Propan Lavest
IIB Etylen Moderat
IIC Hydrogen / acetylen Høyest - dekker også IIA og IIB

 

Temperaturklasser angir den høyeste overflatetemperaturen en enhet kan nå ved feil. Den må ligge under selvantennelsestemperaturen til gassene på anlegget. En vanlig misforståelse er at T1 er tryggest, men T1 tillater opptil 450 °C. T6 er strengest og begrenser overflaten til maksimalt 85 °C. Jo høyere tall i T-klassen, desto lavere maksimal overflatetemperatur. T4 (135 °C) dekker de aller fleste industrielle bruksområder. Anlegg som behandler karbondisulfid eller andre stoffer med lav selvantennelsestemperatur, trenger T6.

T-klasse Maks. overflatetemperatur Merknader
T1 450 °C Metan, ammoniakk
T2 300 °C Butan, propan
T3 200 °C Bensin, diesel, flydrivstoff
T4 135 °C Standard for de fleste mobile enheter
T5 100 °C Sjeldnere krav
T6 85 °C De mest følsomme miljøene, f.eks. karbondisulfid

 

Utstyrets beskyttelsesnivå (EPL) er IECEx-systemets motstykke til ATEX-kategorien, uttrykt med bokstaver i stedet for tall. Ga, Gb og Gc tilsvarer sone 0, 1 og 2 for gass. Da, Db og Dc dekker de tilsvarende støvsonene. På enheter med både ATEX- og IECEx-sertifisering står som regel både ATEX-kategorien (f.eks. 2G) og EPL (f.eks. Gb) på samme merkeskilt. De gir samme informasjon i to ulike formater.

IMAGE (3)


 

Slik leser du ATEX-merkingen

Alle sertifiserte enheter har en merking som ser ut som en kode, men som i virkeligheten er en presis teknisk oppsummering. To ATEX-sertifiserte telefoner kan se like ut på papiret og likevel være helt uegnet for hverandres miljøer. Det er merkingen som skiller dem.

Ta dette eksemplet fra en faktisk enhet: II 2G Ex ia IIC T4 Gb

II – Utstyrsgruppe. Gruppe II gjelder industri over bakken, som raffinerier, kjemiske anlegg og legemiddelfabrikker. Gruppe I gjelder kun gruver under jord.

2G – ATEX-kategori og miljøtype. Tallet 2 betyr kategori 2, som tilsvarer sone 1. G står for gass eller damp, D for støv. Merkingen 2G/2D dekker begge.

Ex – Bekreftet eksplosjonsvern. Står inne i en sekskant på selve merkeskiltet. Viser at enheten har gjennomgått en formell vurdering av eksplosjonsvern, ikke bare generell industriell testing.

ia – Beskyttelsesmetode. Ex ia er egensikkerhet på høyeste nivå og tåler to samtidige feil. Kreves i sone 0 og kan også brukes i sone 1. Ex ib tåler én feil og er godkjent for sone 1. Ex ic gjelder kun sone 2.

IIC – Gassgruppe. Den strengeste klassifiseringen, som dekker hydrogen og acetylen. En enhet godkjent for IIC kan brukes i IIA- og IIB-miljøer. En enhet godkjent for IIA kan ikke brukes der det finnes IIB- eller IIC-gasser.

T4 – Temperaturklasse. Maksimal overflatetemperatur på 135 °C ved feil. Dekker de fleste industrigasser. T6 (85 °C) kreves for de mest følsomme atmosfærene.

Gb – Utstyrets beskyttelsesnivå (EPL). Gb bekrefter IECEx-beskyttelse for gass i sone 1. Står ved siden av ATEX-kategorien på enheter med begge sertifiseringer.

Når du vurderer en sertifisert enhet, bør du sjekke gassgruppen mot kjemikalieoversikten for anlegget og T-klassen mot selvantennelsestemperaturen til stoffene som finnes der. Sonegodkjenningen alene er ikke nok.

Vil du lære mer om å tyde ATEX-merking? Les denne praktiske guiden (på engelsk)


 

Egensikker eller eksplosjonssikker?

De to begrepene brukes ofte om hverandre. I virkeligheten beskriver de to grunnleggende forskjellige tekniske filosofier, og forskjellen har betydning når du skal spesifisere utstyr.

Egensikre (IS) enheter virker forebyggende. Den elektriske energien i kretsene er permanent begrenset, ved hjelp av komponenter som zenerdioder og motstander, til et nivå under den minste tennenergien for atmosfæren rundt. Antennelse kan ikke oppstå, fordi energien som kreves, rett og slett ikke er tilgjengelig. Metoden gir som regel lettere og slankere enheter og ligger til grunn for de fleste moderne sertifiserte håndsett. Division 2-anlegg i Nord-Amerika bruker også en enklere form for energibegrensning, som vi går gjennom i guiden vår om forskjellen på non-incendive og egensikker (på engelsk) beskyttelse.

Eksplosjonssikker kapsling (Ex d) bygger på inneslutning. Metoden tar høyde for at en antennelse kan oppstå inne i enheten, og bygger en kapsling som er sterk nok til å tåle den. Sammenføyningene er maskinert med nøyaktige toleranser slik at de danner flammespalter: Hvis gassene inne i kapslingen antennes, presses de ut gjennom de trange spaltene og kjøles ned til en trygg temperatur før de når atmosfæren utenfor. Dette er vanligst i sertifiserte deksler som gjør forbrukertelefoner egnet for eksplosjonsfarlige områder.

Egenskap Egensikker (Ex i) Eksplosjonssikker (Ex d)
Filosofi Forebygging Inneslutning
Virkemåte Begrenser energien i kretsene til under tenngrensen Kapslingen tåler en innvendig eksplosjon; gassene kjøles ned på vei ut
Utforming Lettere, slankere Tyngre, mer robust
Vanlig bruk Spesialbygde sertifiserte håndsett Sertifiserte deksler til forbrukerenheter
Soner 0, 1, 2 (avhengig av nivå) 1, 2

 

Begge metodene kan oppfylle de samme sonekravene. For innkjøpere ligger den praktiske forskjellen i formfaktor, brukervennlighet og om du vil bygge videre på forbrukerplattformer virksomheten allerede bruker. Med et sertifisert eksplosjonssikkert iPhone-deksel kan du bruke kraftig forbrukermaskinvare i en kapsling som oppfyller kravene, uten begrensningene som gjerne følger med spesialbygde industritelefoner.

Se en grundigere sammenligning av egensikker og eksplosjonssikker beskyttelse (på engelsk)


 

Kan en iPhone bli ATEX-sertifisert?

Vanlige iPhoner har verken ATEX- eller IECEx-sertifisering, så en iPhone uten sertifisert deksel kan ikke brukes i sone 1 eller sone 2. Det som kan sertifiseres, er en eksplosjonssikker kapsling bygget for en bestemt iPhone-modell, og det er merkingen på kapslingen du må kontrollere før enheten tas i bruk. Guiden vår til egensikker iPhone viser hvilke modeller som er aktuelle, og hva du bør sjekke.

17BM In Use-5

Se Xshielder iPhone 17 Pro Max for gass- og støvmiljøer i sone 1/21


 

Slik velger du telefon eller deksel med ATEX- og IECEx-sertifisering

Sertifiseringsordning og sonegodkjenning er utgangspunktet, men et trygt innkjøp krever flere konkrete kontroller. Går du gjennom dem i denne rekkefølgen, unngår du hullene mange innkjøpere overser. Vil du sammenligne alternativene først, gir guidene våre til egensikre telefoner og egensikre nettbrett en oversikt over modeller og kostnader.

Få soneklassifiseringen bekreftet først. Sone 1/21 og sone 2/22 krever ulike sertifiseringsnivåer. Ikke spesifiser utstyr før klassifiseringen av anlegget er på plass.

Sjekk gassgruppen mot kjemikalieoversikten for anlegget. IIC gir bredest dekning. Finnes det hydrogen eller acetylen på anlegget, er IIC et absolutt krav.

Kontroller T-klassen mot selvantennelsestemperaturene. T4 (135 °C) dekker de fleste bruksområder. Anlegg med spesielt følsomme stoffer kan trenge T6.

Sjekk støvdekningen hvis det er aktuelt. Merking med bare G er ikke nok i støvsoner. Se etter D-sertifisering og minst IP68.

Tenk på bruken i hverdagen. Kameraoppløsning, batteritid gjennom et tolvtimersskift, betjening med hansker og mobil- og Wi-Fi-dekning i omgivelser med mye metall avgjør hvor godt enheten fungerer i det daglige. Guiden vår til egensikre kameraer viser hva du bør se etter i kameraet.

Vurder integrasjonen med IT. MDM-kompatibilitet (Intune, Jamf, SOTI), oppdateringsfrekvens og supportlevetid påvirker totalkostnaden over tid. En enhet som faller utenfor den vanlige administrasjonsløsningen, gir løpende merarbeid.

Regn på totale eierkostnader, ikke bare stykkprisen. Supportlevetid, reparerbarhet og hvor lenge maskinvaren holder seg oppdatert, teller med i den reelle kostnaden over levetiden til enhetsparken.

Tenk på fremtidige soner. Kan det bli aktuelt at de ansatte skal jobbe i mer krevende miljøer senere, lønner det seg å spesifisere én sone over dagens behov nå fremfor å bytte ut hele enhetsparken midt i livsløpet.

Vil du være sikker på at du har dekket alt? Vi har laget en kjøpsguide for 2026 med sjekkliste du kan laste ned (på engelsk)


 

Ordliste og jukselapp

Regelverket for eksplosjonsfarlige områder har et tungt fagspråk. ATEX, IECEx, Ex ia, EPL, IIC, T4, DSEAR og AHJ har alle en presis betydning, og feil bruk skaper reell risiko ute i felt. Vi har laget et omfattende oppslagsverk som dekker alle de viktigste begrepene innen sertifisering, soneklassifisering, beskyttelsesmetoder, farlige stoffer og maskinvare, sortert etter kategori så du raskt finner frem.

Den store ordlisten for eksplosjonsfarlige områder og eksplosjonsvern (på engelsk)


 

Usikker på hvilken sertifisering som gjelder for anlegget ditt? Snakk med oss i Xshielder, så får du en ryddig vurdering av hva miljøet ditt faktisk krever.